TILBAKEBLIKK

Bogstadveien - Den klassiske bygaten slik vi kjenner den i dag fikk sitt navn i 1879, fra gården Bogstad som ligger ved Sørkedalsveien. Veien ble "døpt" Bogstadveien som følge av bydelens innlemming i Kristiania på denne tiden.

Hegdehaugsveien har sitt opprinnelsesnavn i en forpaktningskontrakt fra 1789, der området ble kalt for Heidehaugen (haugen der Heide holdt til). Rundt 1800 var stedet kun bebodd på sommerstid. Her lå noen få løkkebygninger med stor avstand til hverandre. Frem til byutvidelsen i 1878 ble det bygget enkelte sveitservillaer, som ble brukt som helårsboliger.

I perioden 1850-1892 var Bogstadveien en seks meter bred landevei, med et smalt fortau på den ene siden. Før den tid var gateløpet kun en liten gårdsvei.

Fram til det 18. århundret hadde det vært sparsomt med bebyggelse i området og bare noen få innbyggere. I følge en folketelling fra 1801 skal det ha bodd 213 mennesker i området som utgjorde bydelen. Alle med tilknytning til gårdene Blindern, Frogner og Frøen, men fra 1860 endret forholdene seg. 

Omkring 1878 viser en telling at Balkeby hadde ca. 1100 mennesker, Hegdehaugen og Frognerjordet 1650 og Holteløkken, Briskeby og Schafteløkken 650. I dag bor det ca. 22.000 innbyggere i bydelen. Ved byutvidelsen i 1859 ble den del av bydelen som lå innenfor Bymarka overført til Christiania og den nye grensen fulgte Skovveien, Briskebyveien, Holte- gaten og Sporveisgaten og innbyggertallet steg med ca. 10.000. Neste byutvidelsen var året 1878 og nå ble mesteparten av det som utgjør bydel 2 innlemmet i Christiania. Først etter sammen- slutningen av kommunene Aker og Oslo i 1948 ble hele bydelen innlemmet i byen.

I 1894 ble hele gatestrekket i Bogstadveien dekket med brostein. Hegdehaugsveien ble belagt med den dekorative steinen allerede i 1883.

Det brede gateløpet vi kjenner til i dag, har sin opprinnelse fra 1899 da det ble utvidet til 15,7 meter. Samtidig ble det også lagt doble trikkeskinner.

I 1903 stod hele gatestrekket ferdig fra Majorstuen til Slottsparken, og fremsto som en vakker aveny med brede fortau på begge sider av gaten og med klassiske lyktestolper.

De fleste forretningsgårdene i klassisk og barokk stil ble oppført mellom 1870 og 1900. Noen få fasader nær Homansbyen har sin opprinnelsestid i 1850 årene, da denne bydelen ble etablert.

Inne mellom de rikt dekorerte forretningsgårdene ble det reist funkisgårder fra 1930 årene og utover. Bebyggelsen varierer fra 1-8 etasjer. De fleste fasadene som vender ut mot gaten er i dag erklært bevaringsverdige av byantikvaren.

I 1929 ble deler av Bogstadveien utvidet til en bredde på 25 meter. Gamle kastanjetrær og piletrær pryder deler av gateløpet i krysset ved Oscars gate, Josefines gate, i parken ved dronning Astrids gate og i det åpne torget på Valkyrie plass. Disse grønne lungene tilfører gaten særpreg og atmosfære.